I DEN SØTE, HVITE BOBLE


Jeg skal skrive litt om bobler. Om boblene som er nærmest oss selv, og dem som er lengre unna. Bobler vi kolliderer med, og smelter sammen med. Selv kommer jeg fra en velformet variant, bedre kjent som Skandinavia. Der byråkratiet fungerer, der det nesten ikke finnes fattige mennesker og alle har råd til mat, til og med dietter, for den som vil kvitte seg med julekiloene. Fordi vi alle er oss selv nærmest, kan det være vanskelig å se utenfor sin egen lille verden. "I den vellykkede bobla i Norge sitter vi i våre nyoppussa kjøkken med gardinene trukket for", sa venninna mi Mariken tidligere idag. Men er det så mye bedre på bunnen av det afrikanske kontinent?

I Sør-Afrika er det erfaringene med apartheid som gjør at folk trekker for gardina. I Cape Town finnes det en blank og hvit boble som tilhører fåtallet i befolkningen. Og det er ganske så enkelt å forbli i dette velstelte, hvite rommet. Man kan lukke øynene allerede på vei fra flyplassen, der man kjører forbi blikkskur etter blikkskur. Plastikkdoene man passerer i 100 kilometer i timen, ser for en nordmann ut som doer vi til nød bare bruker på en gjørmete musikkfestival. For menneskene i de mange townshipene, er det der de går på do hver dag, hele året. Vel framme i Cape Town kan man heve porselenskoppene på ærverdige Mount Nelson Hotell, bo i et kritthvitt område og stirre rett fram når uteliggere ber om mat på en papp-plakat i lyskrysset.

I Cape Town finnes flere bobler. Men de kolliderer ikke så ofte med hverandre. De er svarte, hvite og fargede. Tjue år etter slutten på apartheid bor de fleste i ulike områder og er generelt skeptisk til hverandre. De gangene jeg ser svarte i mitt nabolag er når det skal legges bredbånd under asfalten, når hushjelpene kommer på jobb eller når noen trenger en snekker. "Mange fra Cape Town føler seg ganske ufrie, plassert i en boks etter hudfarge, foreldrenes inntekt og hvilken bydel de har vokst opp i", sa traumeeksperten jeg gikk til etter at jeg ble ranet. Jeg har hørt det fra flere; at folk her er kjent for å være klikkete, de holder seg til den samme vennekretsen de har hatt siden barneskolen. Det gjenspeiles i hvem jeg blir kjent med; det er lettere for meg å treffe hvite sørafrikanere. De fleste svarte vennene jeg har er fra andre land i Afrika, som Lesotho og Kenya.

Problemet med å prøve å utvide sin egen horisont i Cape Town, er at man blir plassert i den hvite boksen med én gang folk ser hudfargen din. Fordi jeg er hvit, er jeg rik. Og det er jeg jo også, i forhold til mange mennesker. Da jeg spiste med en kongolesisk journalist for litt siden, bestilte hun mat og drikke, og så bare gikk hun etterpå. Hun tok det som en selvfølge at jeg betalte. Selv har jeg aldri tenkt noe særlig på at jeg har en bestemt hudfarge. Annet enn at det hadde vært en fordel å ikke bli solbrent noen ganger. Da det var studentprotester på Universitetet i Cape Town, holdt jeg meg unna campus. På veggen på universitetet stod det "Kill all whites!". Jeg tok ikke sjangsen, for ingen ville, eller kunne se forskjell på om jeg var norsk, eller hvit sør-afrikaner. Det er merkelig å bli kategorisert på den måten, og å oppleve at folk tror du mener bestemte ting bare fordi du er hvit. En kamerat av meg fikk beskjed om å ikke uttale seg om studentprotestene fordi han var en sørafrikansk, hvit mann, som ikke hadde forutsetninger for å forstå hva kampen til de svarte studentene handlet om.

Selv om jeg automatisk blir plassert inn i den hvite bobla her, har perspektivene mine utvidet seg. Akkurat som når man blåser såpebobler i alle regnbuens farger, og en av dem treffer en annen og fargene fra de to smeltes sammen. Boblene glitrer i regnbuens farger, i lilla, rødt, gult, grønt, blått. Da tenker jeg at det er fint å se at verden er et fargerikt sted å bo. Jeg skulle bare ønske at flere åpnet gardinene og titta ut vinduet av den søte, hvite bobla si.


 

 

 
Welcome to my blog!
 

Hi! My name is Ida and I am a journalist for Norwegian Broadcasting who is living in Cape Town, South Africa. I would love to share my experiences from my life in the rainbow nation with you. On this blog, you can also find posts from my travels around the world.

 
  • Facebook Clean
  • Instagram Clean
  • RSS Clean

Rainbow nation living