Dommedag i Sør-Afrika

Midt i en politisk storm rundt Sør-Afrikas president kom tordenværet til Cape Town. Himmelen åpnet seg over byen som er i ferd med å gå tom for vann. Var det et tegn fra oven?

Det braker løs utenfor balkongen min i niende etasje. Vanligvis ser jeg Table Mountain fra vinduet, men nå er det karakteristiske fjellet dekket av mørke skyer. Lyset fra taubanestasjonen på tusen meters høyde skimtes så vidt i det fjerne. Jeg reiser meg fra senga og går mot verandaen. Plutselig farer et lyn over himmelen og det iler kaldt nedover ryggraden min. Det føles som om det er dommedag, tenker jeg. Og det er faktisk en del hendelser den siste tida som peker i den retning.

Livet i Cape Town er litt som en science fiction film om dagen. Dommedagsprofetiene føles ikke så langt unna i storbyen som er i ferd med å gå tom for vann. Jeg hamstrer fem liters dunker med drikkevann, tør sjeldent dra ned i do og dusjer i maks 90 sekunder. Men selv om både jeg og andre jeg kjenner sparer på dråpene, har myndighetene sagt at det ikke lenger kommer vann ut av krana fra 4.juni. De kaller dagen "Day Zero", et navn som gir sterke assosiasjoner til en science fiction film med en barsk Hollywoodskuespiller i hovedrollen.

Myndighetene vet visst ikke sine arme råd, og da værmeldinga viste regn forrige helg, oppfordret de byens innbyggere til å be til Gud om regn. Evangelisten Angus Buchan mener Cape Town er i ferd med å gå tom for vann fordi innbyggerne har syndet for mye. Vannkrisa er ifølge ham et resultat av Guds vrede, fordi mange bruker dop og utfører kriminelle handlinger. Han skylder på de fattige som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen i landet med de største ulikhetene i verden. Buchan er overbevist om at det vil begynne å regne dersom flere viser at de angrer på sine synder, og vil samle tusenvis til bønn i det han kaller syndens sentrum, en township utenfor Cape Town. Problemet er bare at evangelisten har lovt at vannreservoarene skal være fulle fra mars i år, så er det noen som bør be om regn så er det kanskje aller helst Angus Buchan.

En annen som også bør be litt ekstra om dagen, er president Jacob Zuma. For nå ser det ut til å være slutt på moroa for mannen som har brukt skattebetalernes penger på å pusse opp sitt eget boligkompleks med svømmebasseng og amfiteater. Tirsdag denne uka bestemte regjeringspartiet ANC at han skal gå av. Selv ønsker Zuma å bli sittende i tre til seks måneder til, men ANC mener overgangsperioden er for lang og vil bytte ham ut med partiets nye leder, Cyril Ramaphosa. Dersom Zuma nekter å gå av, vil det trolig bli fremmet et mistillitsforslag mot ham i parlamentet 22. februar. Omsider risikerer presidenten med ni liv å bli stilt til ansvar for sine synder.

Mens jeg står der på verandaen, får jeg følelsen av at himmelen vil si meg noe. Som at en politisk epoke er over, og at været baner vei for noe nytt. Mens lufta dirrer foran meg, faller endelig dråpene. En av dem treffer meg på nesa der jeg står på den lille balkongen. Det føles som en enorm lettelse. Palmene nede på gata bøyer seg i vinden, mens de bader i etterlengtet regn. Nedenfor er byens travleste gate tom for biler. Det er ingen menneskeføtter ute og går, bare lyden av regn på varm asfalt. På den andre siden av gata titter nysjerrige folk ut fra verandaen. Regner det virkelig?

Det er som om regnet rensker både lufta og det politiske klimaet ikveld. Dagens hendelser gir håp om en bedre framtid i Sør-Afrika, med litt mer vann i springen, og en ny og forhåpentligvis mindre korrupt president. Likevel kan jeg ikke håpe for mye, for kjenner jeg Sør-Afrika rett, kommer det nok flere slike dommedager framover. Det er bare å fortsette å folde hender.


 

 

 
Welcome to my blog!
 

Hi! My name is Ida and I am a journalist for Norwegian Broadcasting who is living in Cape Town, South Africa. I would love to share my experiences from my life in the rainbow nation with you. On this blog, you can also find posts from my travels around the world.

 
  • Facebook Clean
  • Instagram Clean
  • RSS Clean

Rainbow nation living